Kunstarten skulptur og billedhuggerkunst er en kunstform som kan ha en lang prosess fra kunstutrykket til det ferdige kunstverk. Det er ikke som billedkunsten at når man har lagt siste hånd på verket så er kunstverket ferdig.

I visse tilfeller kan dette også gjøres innen skulptur man da jobber man direkte i materialet som visualiserer kunstverket f. eks metall eller tre hvor man jobber direkte med det endelige kunstverket. 

Skal marmor og sten brukes som materiale til figurativ kunst lager man ofte først en modell i leire eller gips og overfører denne til marmoren eller stenen.

Mitt favorittmodellmateriale er den klassiske leire som er modellmaterialet fremfor alt annet.

Leiren er myk og kan formes til de minste detaljer og kan bearbeides på nytt og på nytt.

I leire bygger man skulpturen opp og ikke som i treskulptur hvor man begynner med et stykke tre og fjerner materialet etter hvert som skulpturen skal formes. Treskjærere har alltid imponert meg ved at de må ha en stor dyktighet når de må starte med skulpturens ytterpunkter og arbeide seg inn til den endelige dybde uten angrefrist. Man kan ikke lime på en nese eller en arm som ble for kort slik vi kan med leire.

Så over til forming og modellering.

En skulptur er tredimensjonal og man må bruke alle tre dimensjonene når man  skal jobbe.

Jobber man for mye av gangen med en dimensjon, f.eks kun forfra,  blir de andre ofte feil, derfor trenger man en kavalett hvor man kan snu skulpturen rundt 360º og jobbe med alle vinkler.

Man bør ha en fysisk modell når man skal lage en skulptur. F.eks menneske, dyr, utstoppede fugler og lignende Til nød går det med bilder som modell men bildene bør være fra minst 4 vinkler.

Før man starter modelleringen bør man lage en skisse og bestemme hvilken størrelse den endelige skulpturen skal ha.

Når dette er bestemt tas vitale mål av modellen og disse noteres ned på skissen. Hvis f.eks skulpturen skal lages i 3:1 så del alle mål på 3 og noter målene på skissen.

Du har da noen mål å forholde deg til gjennom hele skulpturprosjektet.

For å bli en god skulptør må man øve og øve. Bruk tid og vær tålmodig.

Bygg opp skulpturen og juster etter hvert. Ta pauser og vurder skulpturen på avstand fra alle vinkler. Du vil garantert se nye ting etter en pause.

Flere av de store kunstnerne i historien brukte lang tid på skulpturer. Det sies at Rode brukte 1 år på en mannsfigur og hadde en aktmodell hele tiden som nok ble sliten etterhvert.

Jeg bruker ofte 1-2 uker på en rype eller et relieff og synes for min del at dette er passende tidsforbruk. Man angrer aldri at man har brukt for mye tid på en skulptur. Blir du misfornøyd start på nytt

Fra leire til ferdig kunstverk

Så kommer tidspunktet når skulpturen/modellen er ferdig og den skal få sin endelige og varige form.

Man har mange alternative teknikker og materialbruk

Den enkeleste form er støping i gips og den kanskje mest kompliserte metode er glas. 

Det første valget man må ta er skal det lages ett eller flere eksemplarer.

Skal man lage ett eksemplar er det greit å først kle skulpturen med gips og deretter dele gipsformen ta leiren ut og da har man en negativ form hvor man kan støpe en gipskopi av skulpturen ved å fylle opp den negative formen med gips. Betong eller syntetisk gips kan også brukes. Det finnes meget sterk syntetisk gips i flere farger som kan brukes.

Jeg synes overflaten til gips eller betong er litt ensformet med lite liv. Man kan derfor male eller behandle gipsskulpturen for å få et mer spennende uttrykk.

Silikon er et fint materiale hvis man skal lage flere eksemplarer

I en silikonform kan man lage skulpturer av leire for brenning eller voks for viderestøping i bronse eller glass.

Når man lager skulpturer av leire må man huske på å ikke overstige 2-2,5 cm tykkelse på skulpturen. Ved tykkere veggtykkelser sprekker ofte leiren ved brenning.

Har man valgt gips eller beton og ett eksemplar har man nå den ferdige skulpturen.

For de som vil ha flere eksemplarer står det litt arbeid igjen

Laging av silikonform

Silikon er dyrt og man kan fort mislykkes hvis man ikke er nøyaktig med tetting av formen etc.

Silikon på tuber ( byggsilikon ) kan brukes men man er begrenset til en tykkelse på 5-10 millimeter. Denne silikonen er slik.

2 komponent silikon som brukes bl.a i industrien har en egenskap at den herder uansett tykkelse og dette er ideelt for skulpturformål.

Silikonen er ganske stiv og en tykkelse over 4-5 cm er hard. 2-3 cm er en fin tykkelse.

Bruk av silikonformer

Keramikk – leirgods/steingods

Man kler de 2 formdelene innvendig med 1-2 cm lag med leire og lar de tørke til de er lærharde. De 2 halvdelene må kunne tas ut a  formen uten at deler blir deformert.

Store og kompliserte skulpturer må ofte tørkes lenge i silikonformen og deles opp i mange biter som tas ut av silikonformen og skulpturen bygges så opp igjen.

Dette er så vidt jeg vet eneste mulighet for å lage kompliserte skulpturer i leire. Alternativet er kanskje å dele den massive skulpturen du har modellert i leire og karve ut leiren slik at vekktykkelsen kun blir 1-2 cm. Jeg tror silikonmetoden er best.

Porselen

I prinsipp samme metode som for leirgods/steingods men siden porselen krymper opp til 25% så må godstykkelsen være så jevn som mulig ellers å kan skulpturen bli skjev under brenning eller sprekke.

Hvis man lager en silikonform kan man lage flere eksemplarer i ulike materialer.

I en silikonform kan man lage kopier av figuren i stein- eller leirgods eller i gips.

Leire med mye chamotte er best å bruke da den tåler bedre tørkeprosessen uten å sprekke.